Morten og Sølvi er foreldre til 3 av dem

Ble skjøvet utenfor

Som ung kjente Morten på en følelse av å ikke passe inn. Han følte han var et uromoment som stjal fokus fra de andre barna. En sårbar bråkmaker. Han var gutten som aldri fant sin plass på barneskolen. Teoritung undervisning lite egnet for aktive unger med konsentrasjonsvansker.

Lærerne evnet ikke å se bak fasaden. De evnet ikke å se behovene, og på den måten hadde kunnet bygge opp guttens tro på egne evner. Morten fikk ingen arena der han kunne skinne – på egne premisser.

LES OGSÅ: Når utrygghet er normalt

Et foreldremøte på barneskolen ble et katastrofalt vendepunkt for Morten. Han ble kjeftet på, og han ble av de voksne karakterisert på en måte som gikk på selvfølelsen løs. Han opplevde at han ikke var verdt noe. Døren til videre skolegang lukket seg ubønnhørlig. Morten fant rusen i stedet. Og med den fulgte også tilhørighet. Den reduserte de emosjonelle smertene og ble en mur som effektivt demmet opp følelser og indre konflikter han burde fått hjelp til å håndtere.

– Voksne må våge å ta ansvar. Det er overraskende å høre at det fremdeles er slik at voksne som omgås barn ikke snakker med barn som har det vanskelig, sier Morten. Han tror rusavhengigheten kunne vært unngått hvis han hadde fått hjelp. 

– I stedet ble jeg sett på som støy.

Også Sølvi var høyt og lavt. Som ung lyste hun opp de rommene hun gikk inn i. Hun sjarmerte alle. Men like raskt kunne hun også rive det ned og stå alene igjen med følelsen av å være mer til bry enn til glede. Sølvi opplevde seg stadig misforstått. Hun forstod ikke alle kodene for sosialt samvær. Det skapte problemer hun etterhvert mistet kontrollen over.

Hun begynte tidlig å søke mening på andre arenaer. Hun jaktet tilhørighet som kunne anerkjenne henne som individ. Først fant hun denne tilhørigheten i hasj. Deretter i amfetamin, ecstasy, GHB og alkohol. Rusen la et slør over følelsene. Og den la et slør over hvem Sølvi egentlig var.

LES OGSÅ: Hva er er alkohol – og hva gjør det med kroppen?

Skam og ensomhet

På hver sin kant lever Sølvi og Morten parallelle liv med et omfattende rusbruk. For Sølvis tvilling-gutter glipper hun, hun som skal være mamma. Mamma; den trygge favnen som alltid skal stå klar når barna trenger det. Sølvi graver seg dypere inn i rusen, inn i seg selv og stadig lenger unna omverdenen.

Stoff gir henne et avbrekk fra virkeligheten. En illusjon av å være sterkere og mindre sårbar. Omsorgen for guttene havner etterhvert hos Sølvis mor og far. Barnevernet hektes på, og Sølvi går ut og inn av behandling og rusavvenning. 

Først i voksen alder får hun diagnosen ADHD.

– Det har fritatt meg fra en dyp skam. Det har vært fysisk vondt å sitte stille ved en pult og lese. Jeg hadde verken viljestyrke eller konsentrasjon. Jeg følte meg ensom og utstøtt. 

– Men ikke nå lenger. Diagnosen gir meg en form for trygghet, jeg forstår meg selv bedre og jeg har større kontroll på hva som er bra for meg og ikke.

Selv om barna til Sølvi og Morten var trygt ivaretatt av familie, mistet de verdifull tid med de viktigste rollemodellene. Mamma og pappa. Ferier uteble. Opplevelser druknet i rus og uro.

Gi flere barn en tryggere barndom. Støtt Blå Kors sitt arbeid.

Rusavhengighet påfører ofte mennesker blytung gjeld. Ferier og opplevelser er det ikke plass til i månedsbudsjettet. Familier blir stående utenfor fellesskapet, mens de i det stille kjenner på skille mellom hvem som får være med og hvem som havner på utsiden. Dette forsterkes gjerne av sosiale medier, hvor man stadig kan følge andres ferieopplevelser fra dag til dag.

Gi flere barn en tryggere barndom. Støtt Blå Kors sitt arbeid.

Før Morten fikk hjelp med sin rusavhengighet holdt han fasaden på jobb. Så lenge han fikk i seg akkurat passe dose med amfetamin, var han til stede hundre prosent for sønnen. Men etter hvert kom overdosene hyppigere. Og med dét; stadig flere bekymringsmeldinger ble sendt barnevernet.

– Jeg holdt på å miste sønnen min. Det ble vendepunktet, forteller Morten.

Han fikk hjelp og kan i dag feire fire rusfrie år sammen med Sølvi.

Sølvi er fremdeles et fyrverkeri. Hun lyser fortsatt opp rommet. Morten er livlig og lun. Sammen gir de trygghet for barna.

Uvurderlig støtte

– Det er mange familier som trenger oss. Blå Kors Ferier er en viktig motvekt til utenforskap og et tøft liv. Vi forvalter viktige ressurser, sier Stine Hermansen Bomann.

Hun er virksomhetsleder i Blå Kors Ferier. Tilbudet er til for mennesker med ulike utfordringer. I denne jobben går familiers historier rett i hjertet på de ansatte. De vet selv at jobben de gjør utløser en direkte effekt på de familiene som får tilbudet. 

– Det er virkelig en berikelse å få jobbe med dette. Tilbudet er gratis og for barnefamilier fra hele landet. Noen sliter med rusavhengighet, noen har psykiske utfordringer og andre har til dels store utfordringer knyttet til lavinntekt, forteller Stine. 

«Hvor har du vært i sommer?»

Hun møter noen av de barna som ikke nødvendigvis assosierer sommerferie med noe positivt. Men dette er barn som virkelig trenger gode minner å ta med seg tilbake til skolen.

– Det er mange som gruer seg til det klassiske spørsmålet som møter dem når de kommer tilbake på skolen: "Hvor har du vært i sommer?" forteller Stine. 

– Nettopp derfor er dette så viktig. Vi i Blå Kors Ferier gir familiene følelsen av mestring, og ikke minst, samle uforglemmelige minner. 

Mulighet til å være en del av fellesskapet

– Det å bli rusfri handler ikke om å være flink. Det handler om å få mulighet til å erstatte rusen. Å bli sett. Å føle tilhørighet. Bli bekreftet som den du er. Først da kan man oppleve verdi som individ, forteller Sølvi. Morten er enig.

– Historien til Sølvi og Morten er én av mange sterke historier hos Blå Kors Ferier. Den viser hvordan det kan gå når situasjoner spinner ut av kontroll. Når det skjer, så skjærer det seg fullstendig. Konsekvensene blir ofte store, forteller Stine.

– Men de har vist at det går an å reise seg, både som individer og som familie. Det viser en enorm styrke og mot. 

Familien har deltatt på flere opplevelser med Blå Kors Ferier. De vet at familieperspektivet står sentralt. Barna får tilgang på gode opplevelser og samvær med familien. På en ny måte. 

Blå Kors Ferier arrangerer turer gjennom hele året. Sommer, høytid, skoleferier og helger. De har som mål å gi så mange som mulig et godt tilbud og at de alltid skal arrangere turer. 

– Vi reiser til mange forskjellige destinasjoner og har som regel rundt 50 deltakere med på én ferie. Nær 1800 personer var med oss på ferier i 2020, sier Stine.

– Blå Kors Ferier har gitt noe helt spesielt til barna, og oss som familie. Det gir oss balanse i livet og et viktig driv videre, avslutter Sølvi og Morten.